Slik planlegger og kontrollerer du inneklimaet for optimal komfort

Kombinere bokomfort og energieffektivitet

I dag er det mye fokus på god termisk isolasjon, både i nybyggprosjekter og i energieffektiv renovering av eksisterende bygg. Tross alt bidrar det til å minimere varmetapet og redusere energikostnadene. Samtidig legger vi stadig større vekt på bokomforten. Temperatursvingninger tolereres ikke lenger. Vi ønsker et varme- og kjølesystem som reagerer raskt og presist på våre behov.

Implementering av et slikt system er imidlertid ikke alltid så enkelt som det kan virke. Nye bygninger og eldre bygninger som gjennomgår moderniseringstiltak er mer temperaturfølsomme. Som et resultat av dette er en forsiktig (re)beregning av varmebelastningen og tilpasset utforming av varmeflaten avgjørende. I tillegg er det viktig å diskutere individuelle brukerbehov når man diskuterer konseptet med hele varmesystemet med en kunde. Dette er den eneste måten å sikre at romtemperaturreguleringen er tilpasset beboernes behov og vaner, og for å unngå overoppheting eller underkjøling av rommene.

Levekomfort skreddersydd for individuelle rom og behov

Levekomfort handler om mer enn bare varme. Den er knyttet til hvert roms bestemte karakter. Derfor er det så viktig å ta hensyn til de spesifikke varmebehovene til individuelle rom ved beregning av varmebelastning. Disse er knyttet til beboernes daglige aktiviteter og livsfase.

Generelt er en beregning av varmebelastning basert på standardtemperaturer: 24°C for bad, 20°C for stuer, 18°C for soverom og tilstøtende rom som korridorer og 15°C for oppbevaringsrom. Inneklimaet påvirkes imidlertid av menneskene som oppholder seg i rommet, samt av gjenstander som for eksempel eldre radiatorer med stort vanninnhold og dermed høy temperaturlagring. Det er derfor ikke hensiktsmessig å implementere en generell retningslinje blindt. Spesielt ikke i varmefølsomme bygninger. Der vil du oppleve at rom ofte oppleves som for varme eller for kalde uten individuell temperaturdesign.

Varmebehov

For at et varmesystem skal kunne tilpasses fullt ut til beboernes behov, må det tas hensyn til varmebehovet i de enkelte rommene samt typen varmegenerator og varmekilder. En kravprofil bidrar til å identifisere krav som går utover standard varmebelastning. Disse kravene kan for eksempel omfatte muligheten til å oppnå ønsket settpunkttemperatur til enhver tid, eller ønsket om å spare energi der det er mulig. En mulig løsning for sistnevnte er ikke å varme opp hele rommet, men bare sonene der folk er til stede.

For å hjelpe VVS-fagfolk i det daglige arbeidet, har vi oppsummert kriteriene for et balansert og effektivt varmesystem i en sjekkliste. Ved å gå gjennom dette spørreskjemaet sammen med kunden, får du detaljerte data om bygningen det gjelder, samt viktig informasjon om beboernes individuelle varmebehov. Disse kombinerte dataene gir VVS-fagfolk et grunnlag for rådgivning til kunden og planlegging av den individuelle varmeforsyningen.

Sjekkliste for et balansert og effektivt varmesystem

Det riktige varmesystemet i enhver bygning

Både i nye bygninger og i energieffektive renoverte bygninger er det viktig å finne et varmesystem som passer best for kunden og bygningen. Interessante alternativer å vurdere er:

- Strålevarme: Avhengig av turtemperaturen, kan et strålevarmesystem brukes med enten en varmepumpe (35°C) eller en kondenseringskjele (45 til 55°C). I renoveringsprosjekter kan en lav gulvkonstruksjon utgjøre et problem. Vårt svært dynamiske ts14 R dry-system tilbyr en løsning i slike tilfeller. ts14 R-systemet omfatter varmerøret i isolasjonen og kan dekkes direkte med et gulvbelegg. Dette gir en svært lav innbyggingshøyde på ca. 35 mm.
I tillegg reagerer renoveringssystemet ca. 2,7 ganger raskere enn et sammenlignbart standardsystem takket være den lave termiske lagringsmassen. Med en svært dynamisk varmeoverføring oppfyller overflatevarmesystemet dermed kravene til termisk følsomme bygninger. I tillegg blir overflatekjøling stadig mer populært. Spesielt i passivhus og godt isolerte bygninger bidrar det til å skape et komfortabelt inneklima også om sommeren.

- Viftekonvektorer: en varme- og kjølelast med lave strømningstemperaturer kan dekkes til, for eksempel med viftekonvektorer som vår Vido S2.

- Vannbårne radiatorer: moderne radiatorer kombinerer komforten med høy varmeeffekt. Vårt brede utvalg av varmekilder inkluderer alternativer for enhver smak og interiør, fra standard panelradiatorer til designradiatorer og vertikale radiatorer som gir tilstrekkelig varme selv når det er begrenset veggplass. Når varmebehovet reduseres i renoverte bygninger på grunn av optimalisert varmeisolasjon og nye vinduer, må systemtemperaturen justeres. Dermed vil radiatorene oppnå ønsket romtemperatur med mye lavere overflatetemperatur.

- Elektriske radiatorer: nye bygninger har svært lav varmebelastning, noe som betyr at de klarer seg uten sentralvarme. I slike tilfeller, så vel som i rom som brukes sjelden, som hobbyrom eller gjesterom, kan en elektrisk radiator gi varme til individuelle rom ved behov.

Riktig styringssystem for optimal bokomfort

Moderne kontrollsystemer tilbyr komfort og effektivitet. Med riktig styringssystem kan brukerne enkelt koordinere det varierende varmebehovet i de enkelte rommene. Et godt eksempel er våre Unisenza og Unisenza Plus styringssystemer. Styringsserien Unisenza er primært utviklet for panelvarme- og kjølesystemer. Med Unisenza Plus-serien – som er planlagt lansert senere i år – kan brukerne styre alle varmekildene med et helhetlig styringskonsept.

I Unisenza-serien har den WiFi-programmerbare termostaten plug & play-appkontroll. Ved hjelp av en enkel paring med WiFi-ruteren, kan brukerne fjernstyre varmesystemet med en intuitiv app på smarttelefonen eller nettbrettet. Innstilling av ideelle romtemperaturer, oppretting av tidsprogrammer eller justering av andre innstillinger med bare noen få klikk. Dette bidrar ikke bare til å optimalisere energiforbruket. Det er også den perfekte måten å tilpasse inneklimaet til individuelle behov og vaner for optimal bokomfort.

Finn ut mer om vår Unisenza styringsserie