Bytte radiatorventil – dette bør du tenke på

En radiatorventil med tilhørende termostat stenger eller åpner radiatorens vannflyt ved innstilt temperaturnivå, slik at byggingens gjennomsnittstemperatur økes eller reduseres. Termostater kan med fordel benyttes i rom med høy solstråling, hvor man har mange varmegivende apparater – slik som kjøkken og vaskerom, samt i rom som besøkes av mange mennesker samtidig. Både ventiler og termostater eldes og må byttes ut med jevne mellomrom.

Dersom gamle radiatorventiler feiler, starter man med å kontrollere om ventilen har satt seg fast. Det gjøres ved å trykke hardt på den, da skal den fjære frem og tilbake. Dersom det ikke fungerer er tiden inne for å bytte den ut. For å bytte ventil må du tappe ut systemet. Fungerer derimot ventilen kan du bytte ut din gamle termostat med en ny og energivennlig, uten å måtte tømme elementene for vann.

MERK! Alt arbeid og utskifting skal utføres av en kvalifisert rørlegger!

Radiatorventil

Radiatorventilen består av en termostat og en ventil som er koblet til radiatoren. Termostatdelen registrerer romtemperaturen med en føler, som ekspanderes eller reduseres avhengig av romtemperaturen. Føleren belaster kjeglen i ventilen, som åpnes eller lukkes avhengig av romtemperaturen. Termostatdelen kan fås med begrensning av minste- og makstemperatur. Minstetemperaturen har gjerne en begrensning på 5°C for å forhindre frysing. I villaer er makstemperaturen normalt begrenset til 26°C, mens i større bygninger er makstemperaturen gjerne mellom 21 til 23°C. Radiatorventilen kommer med eller uten mulighet for forhåndsinnstilling. Når man benytter en løs termostatdel med ventil, kompletteres oftest radiatoren med en returventil. Returventilen finnes i rett eller vinklet form, og gjør at man kan slå av radiatoren mot rørsystemet samt at justeringen av Kv-verdien også kan gjøres på returventilen.

Det finnes mange ulike modeller og fabrikater innen radiatorventiler, og det kan være vanskelig å få tak i reservedeler. Nå finnes det ROT-innsatser for gamle radiatorventiler, slik at innsatsen kan byttes fremfor hele radiatorventilen.

Slik bytter du termostat

  1. Start med å kontrollere ventilen ved å skru bort termostaten og forsøke å trykke inn den lille piggen som regulerer ventilen. Når den trykkes inn strypes vannet, og når termostaten slipper ut piggen slippes det varme vannet på.
  2. Forsøk å trykke/dra lett på piggen med en tang. Dersom den ikke rører seg får du bevegelse i den ved å trykke inn piggen noen ganger. Den skal røre seg noen millimeter. Ikke dra for hardt i piggen slik at den løser, dette kan føre til lekkasje i ventilen.
  3. Dersom piggen rører seg fungerer ventilen, og en ny termostat kan monteres.

En Delta radiator med ett vackert slottsvred. Slottsventilen används exempelvis i byggnader där man vill bevara den gamla stilen. Ventilen regleras manuellt med slottsvredet. Slottsventilen består av ventil med förinställning och slottsvred, som fungerar som en handratt.

En Delta-radiator med et vakkert slottsvred. Slottsventilen benyttes eksempelvis i bygninger hvor man vil bevare den gamle stilen. Ventilen reguleres manuelt med slottsvreden. Slottsventilen består av ventil med forhåndsinnstilling og slottsvred, som fungerer som en håndspak.

 

Radiatorkopling for radiatorer uten innebygget ventiltilkobling

Man kan også tilkoble en radiator mot varmesystemet ved å benytte en radiatorkopling. En radiatorkopling benyttes på radiatorer som ikke har innebygget ventilinnsats. Radiatorkoplinger anses kunne monteres raskt og fleksibelt, og finnes i ettrørs- og torørsutgaver.

Radiatorkoplingen består av tre ulike deler:

  1. Ventildelen, som kompletteres med termostat eller håndspak
  2. Metalldelen, som tilpasses etter radiatorens høyde
  3. Koppelunderdelen, som kompletteres med mutter og kjegle for tilkobling mot rørsystemet, finnes for kobber- og pexrør

 

Radiatorens innstilling og trykkfall

Motstanden gjennom radiatoren og varmestammer skal være like stor uansett hvor i systemet de er plassert. For å oppnå dette installeres såkalte justeringsventiler i systemet. Forenklet kan det sies at man stryper flyten på radiatorene og varmestammene etter en beregnet Kv-verdi. Jo nærmere sirkulasjonspumpen radiatorene er plasserte, desto mer strypes de for at man skal ha samme motstand over hele kretsen som over den radiatoren som er lengst borte i systemet.

For å fastslå trykkfallet over en radiator må man kjenne til flyten over radiatoren, samt hvilken Kv-verdi (kapasitetsverdi) radiatorventilen har ved full åpning. For å unngå ulyd i systemet vil man helst ha et trykkfall som ligger under 8–10 kPa. Avhengig av fabrikat har de ulike ventilprodusentene anbefalinger på maksimalt trykkfall over ventilene.