Renovering av hus: Flere teknikker sammenlignet på tvers av EU-land

Renoveringsbølge

For at Europa skal bli klimanøytral innen 2050 er EUs initiativ Renovation Wave essensielt. Men for å avkarbonisere Europas bygningsmasse innen 2050 må den nåværende renoveringsraten tredobles. Fra eneboligrenovering til flerfamilie- og næringsbygg betyr dette å undersøke energi bruken, optimalisere bygningens energiytelse - ofte gjennom renovering av bygningsskallet - og muligens innføre varmegjenvinning.

Typisk hus for renovering

For å få mer innsikt i hvilke renoveringsteknikker som gir bedre energiytelse under ulike klimatiske forhold, har forskningsstudien som Purmo Group lanserte i begynnelsen av 2022 først tatt i bruk to dype renoveringskonsepter på en typisk tysk enebolig fra syttitallet. I sin opprinnelige tilstand har huset en gasskjele som varmer opp radiatorer med en vanntemperatur på 90/70 °C, mekanisk avtrekksventilasjon, vinduer med enkeltglass og uoppvarmet kjeller og loft.

I andre fase vil studien fokusere på flerfamiliebygninger med lignende kriterier.

HVAC renoveringskonsepter

For å bringe dette utdaterte huset opp på nivå med dagens energistandarder, skapte Mikko Iivonen, Senior R&D Adviser i Purmo Group, to dype renoveringskonsepter sammen med forskere og professorer fra Tallinn University of Technology (Taltech), Technical University of Dresden og University of Padua. Begge konseptene inkluderer forbedringer av bygningsskallet, som ekstra isolasjon av ytterveggene, taket, loftet og gulvet mot den uoppvarmede kjelleren, installasjon av nye treruters-vinduer, PV-paneler og en AC-enhet for kjøling (luft-til-luft-splitt-system).

Det første HVAC-renoveringskonseptet legger til en uteluft-til-vann-varmepumpe, samt gulvvarme og mekanisk tilførsel og avtrekksventilasjon med varmegjenvinning (HRV). Det andre renoveringskonseptet kombinerer en avtrekksvarmepumpe med mekanisk avtrekksventilasjon der fordamperen trekker ut varme fra avtrekksluften for å varme opp radiatorene og varmtvannet i huset.

Beregninger av energiytelse

Begge metodene har logiske energibesparende effekter og forbedrer bygningens energieffektivitet. Det er ingen hemmelighet. Nasjonale beregningsmetoder for energiytelse virker derimot noen ganger som en hemmelighet. En annen tilnærming til beregningen, kombinert med ulike klimaforhold, kan gi et helt annet resultat. Derfor simulerte studien den samme husrenoveringen i Estland (nordisk klima), Tyskland (sentraleuropeisk klima) og Italia (sør-europeisk klima) ved hjelp av programvaren IDA ICE building physics.

Resultater sammenlignet

Når man ser på eneboligen i sin opprinnelige tilstand, beregner den estiske beregningsmetoden et primært energiforbruk på 364 kWh/m2, sammenlignet med henholdsvis 295 kWh/m2 og 182 kWh/m2 for Tyskland og Italia. Allerede en betydelig forskjell. Hvis vi deretter bruker dyprenoveringsmetode én, faller energiforbruket betydelig til 76 (EE), 50 (DE) og 43 (IT) kWh/m2. For det andre renoveringskonseptet er resultatene sammenlignbare med 86 (EE), 45 (DE) og 48 (IT) kWh/m2.

Disse resultatene tar ikke hensyn til varmeenergien fra solcellepanelene. Hvis vi legger til denne faktoren i beregningen, endres verdiene for det primære energiforbruket fullstendig og er til og med negative (inkludert bygningens energi) i den italienske modellen, der varmebehovet er lavere på grunn av det varmere klimaet. For HVAC-renovasjonskonseptet er verdiene 45 (EE), 33 (DE) og -55 (IT) kWh/m2. For den andre metoden er energiforbruket 55 (EE), 18 (DE) og -50 (IT) kWh/m2.

Konklusjon

Etter simuleringen av en husrenovering i tre forskjellige europeiske land, konkluderer studien med at begge de foreslåtte renoveringskonseptene er egnet for en dyprenovering og utgjør -70 % og mer i det primære energiforbruket. Det første konseptet inkludert luft-til-vann-varmepumpen utkonkurrerer vanligvis avtrekksvarmepumpen. Dette krever imidlertid installasjon av et HRV ventilasjonssystem, noe som resulterer i høyere investeringskostnader. En stor fordel med det andre renoveringskonseptet er at beboerne kan fortsette å bo i huset under renoveringen.

Studien viser også at varmebehovet i dypt renoverte bygninger er betydelig lavere enn i de opprinnelige bygningene, og dermed fungerer radiatorer av normal størrelse som de skal med varmepumper.