Termisk arkitektur

Termisk arkitektur kan sammenlignes med det mer kjente uttrykket “belysningsarkitektur” eller «light architecture». Sinnet vårt trenger stimulering for å øke velbehaget. Akkurat som belysningsbransjen har forstått hvordan de kan stimulere synssansene våre med forskjellige farger og endringer – tydelig lys og dempet – så begir varmebransjen, med Purmo i spissen, seg inn i samme æra for å påvirke opplevelsen av varme.

“Varmeløsninger med radiatorer under vinduet, gulvvarme og håndkletørkere på badet og i entreen, samt en stor oppsamlingskamin og tilluftsenhet for friskluft ble faktisk vårt eget første eksempel på termisk arkitektur”

Varmedynamikk som utgangspunkt for termisk arkitektur

For å forstå termisk arkitektur er det først nødvendig å forstå noe om varmedynamikken. Den varmeste overflaten av to ulike flater er alltid den som avgir varme. Dersom du stiller deg barfot på et gulv med gulvvarme og kroppens ytre temperatur er 34 grader, må gulvets overflatetemperatur overstige 34 grader for å varme føttene dine. Med gulvvarmens lave systemtemperaturer i dagens godt isolerte bygninger, er dette ikke praktisk mulig. Men hvorfor føles da gulvet varmt og deilig på badet, hvor jeg har gulvvarme? Antakeligvis siden romtemperaturen der er høyere enn din øvrige normale innetemperatur. Og det kjennes godt siden man ofte er lettkledd på badet, og dermed tar inn over seg den høyere temperaturen.

Termisk arkitektur handler om å skape en følelse av velbehag i hjemmet eller bygningen du bor i. Det handler ikke om å gjøre innetemperaturen så jevn som mulig, men så passende dynamisk som mulig. De menneskelige sansene for varme fungerer akkurat som de andre sansene. Sansene våre trenger stimulering, og der har vi i varmebransjen mye å lære fra for eksempel lysbransjen. Mennesker er veldig følsomme for raske forandringer i temperatur. Når disse forandringene heller skjer i en passende mengde, skapes et sansemessig velbehag.

Innen vitenskapsbransjen snakkes det om «alliesthesia» (Cabanac, 1971) som et begrep på dette fenomenet. Bare det at man flytter blikket fra en varmende radiator til en kald vindusrute gjør at kroppen føler forandring. Når mennesker beveger på seg inntreffer disse små, vekslende varmeopplevelsene, som bidrar til en bedre totalopplevelse. På grunn av ingeniørers og byggplanleggeres streben etter mer og mer homogene innendørsmiljøer, svekkes denne opplevelsen av varmekomfort. Derfor kan fenomenet oppleves mer effektivt i eldre bygninger. Dette setter press på varmebransjen for fremtidens bygging.

– Det er på tide at arkitekter og ingeniører starter å sette mennesker i fokus med varmeplanlegging, sier Iivonen. 

Dersom du stiller deg barfot på et gulv med gulvvarme og kroppens ytre temperatur er 34 grader, må gulvets overflatetemperatur overstige 34 grader for å varme føttene dine.

Purmo vil se menneskene gjennom sin varmeplanlegging

Purmo tilhører Rettig ICC-konsernet, som er Europas ledende produsent av varmeløsninger: vannbårne radiatorer, vannbåren gulvvarme, dekorative radiatorer, håndkletørkere, elradiatorer og en mengde ventiler, styringssystemer og tilbehør. Det handler ikke om å velge den ene varmemetoden fremfor den andre. Vi ønsker heller å gå ut fra behovet til sluttbrukeren. Uavhengig av om det er en familie med 3 personer, et kontor med 50 medarbeidere eller et sykehus med høye krav til hygiene, så er det brukeren som skal føle seg bekvem i bygningen. Derfor går det ikke å begynne varmevalget med å velge det ene systemet fremfor det andre. Spesielt ved nybygging bør man gå gjennom antall sluttbrukere i bygningen, tidspunktene disse besøker bygningen, samt hobbyer, fysiske eller andre aktiviteter som kan påvirke varmgevinst og -tap. Det må også hensyntas tilleggsutstyr som genererer varme.

Mia Högkvist, Customer Experience Manager, Nordic Region
Mikko Iivonen, M Sc (Tech), Rettig ICC